Da jesus Obama kom til Norge

En fotoreportasje av Bente Bakken Rasmussen, en kritisk samfunnsborger

Tett opp under jul skjedde det altså. Jesus Obama kom til Norge. Han beæret oss med 2 dagers besøk i dette kongeriket fylt av manna og honning.. Men det var ikke bare for å frelse oss..Eller var det kanskje vi som frelste ham?? Eller hadde han kanskje frelst oss alle med de vakre rosenrøde tanker om at nå skulle han sørge for at det blir fred på jord, bare at han først skulle sende 30.000 soldater til Afganistan? Sikkert noen fredsbevarende styrker… Gud være med de alle sammen.. For Jesus er jo opptatt..

Jeg var heldig jeg.. for jeg skulle nemlig også til Oslo, selv om jeg skulle på møte i FAGRØRSLA.. Ikke samme luksuriøse tilværelse med andre ord, men som alle vet så er det forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker.

Men altså -i dag ankom jeg Oslo litt tidligere enn Jesus O. Jeg og Jesus Obama.. Med forapparatet på skuldra dro jeg trøstig i vei fra landsbygda, og jeg hadde faktisk ordna meg rom i herberget på forhånd.. Riktignok på et mye semmere og billigere sted enn det store herberget, men pytt, jeg er ikke kravstor jeg..

Jeg satt meg på bussen kl 0500om morgenen, forventningsfull for om Jesus Obama ville kjenne meg igjen… jeg hadde i alle fall sett han mange ganger.. Jeg hadde bedt mange sosialistiske bønner om at endelig så ville” landet på den andre siden” også se det røde lyset.. Og mine fagre tanker hadde han nok hørt..

4 timer og mange drømmer senere, trodde jeg at vi skulle kjøre til Galleriet, Oslos svar på Rudebilstasjonen.. Men den gang ei. På grunn av sperringer og uttallige politifolk, ble vi omdirigert videre, først til containerkaia på Sjursøya deretter til Operaen. Der fikk vi beskjed om å gå av bussen, da sjåføren ikke visse helt hvordan han skulle kjøre videre i det nyoppståtte kaoset. Alle veier var jo stengt, og derfor måtte vi ta Apostlenes hester og begynne å gå. ..Og vi gikk og gikk. For det viste seg at alle overgangene var stengt med politi. Vi måtte faktisk gå fra Operaen til Festningen før det var mulig å krysse veien. . Helikoptre svevde over hodet mitt og militære kjøretøy så jeg i det fjerne. Politifolk så jeg overalt, men geværene solid plassert over magen. Jeg gav opp å telle politifolk da jeg var kommet opp i 30 stykker fra Operaen ned til Festningen.

Men der hvor jeg hadde plassert meg, var det tydeligvis en viss aktivitet, og jeg var kommet på rett vei. Det dannet seg etter en liten forsamling på der jeg sto, og der….. der kom det først 4 politimotorsykler, 3 svenske polis biler 5 norske og så var det et lite opphold… her skjedde det, vet du, og jeg hadde havnet midt i opptoget!! Jeg tok frem mitt store fotoapparat og stilte den inn på høy ISO slik at jeg slapp å bruke blitsen. For det var jo mørkt enda. En mørk og regntung dag for Jesus Obama. Helikopteret svevde like over hodet mitt nå, og jeg så en blinkende blålys kaskade komme nærmere og nærmere. Og der i denne kortesjen var det mange pansrede bilder med amerikansk flagg. Der var nok helt sikkert Jesus O, og var det ikke konturen av ham jeg så i den sorte pansrede bilen??? Halve jula var i alle fall for mine føtter akkurat nå..
Det gikk så fort… et lite glimt av saligheten og borte var den…

Så i min sosialistiske ånd gikk jeg trøstig vekk fra kapitalismens høyborg, og vandret mot proletariatets høyborg – selvfølgelig et stykke unna.. til mangfoldet , istedenfor et renset og striglet bybilde. Dette var verden.. . Julefreden hadde senket seg igjen, selv om stadig ble avbrutt av sirener og helikoptere.

Julefreden ble brått avlyst av hverdagen. Fattigdom og sosial nød møtte meg på veien. Tiggere i Oslo er ikke uvanlig der de sitter i regnværet og fryser med en papp-plate over seg. Eller dama som satt der utenfor SevenEleven med sin tomme kopp, og sa at hun trengte penger til sine barn og familien. Fylliker ravet langs husveggen på en tidlig formiddag, og brydde seg ikke om hvilken dag det var.. Hadde jeg engang hørt om en fattigdomsmelding??

Men pytt nå er det jul og en pølse i slaktertiden må en alltid regne med....Kommunens pleie, omsorgs og sosialbudsjett er på et minimum, det er slutt på politi i gatene, for alle må jo skjønne at denne himmelreisen koster mange penger.. Ja, det har kostet norske skattebetalere hele 120millioner kroner eller var det 180 millioner? Tydligvis i denne sammenhen så spiller pengene ingen rolle, så lenge det går til en god sak...

Beklageligvis, etter hvert som kvelden skred frem så så det ut til at mitt møte med Jesus Obama bare var en illusjon. Jeg måtte nok ta til takke med TV overføringen av talen hans.

Og kjekk er han, ikke noe å si på det. Strigla og ordentlig. Og det skal sies- han har ordet i sin makt. For det må en nesten ha når hans forsvar for krig blir aksept som en god tale. En skulle tro at det var mange andre temaer å ta opp i spørsmålet om verdensfreden, men er det ikke slik at en ofte er seg selv nærmest. Han har tross alt sendt 30.000 soldater til Afganistan, og det ville nok ha vært litt flaut hvis han sto der å demonstrerte mot krig.

Men når mine sarkastiske kommentarer har lagt seg, så tror jeg at Jesus Obama er ingen jesus allikevel, men en god politiker i en verden av kaos og uro. Han har en formildende måte å være på, samtidig som han er klar i sin tale og ikke minst har et snev av sosialdemokratisk sinnelag. Det er kanskje det viktigste når endringsprosesser må gjøres. Og det må USA gjøre for å skape en større sosial rettferdighet.

Jeg får holde meg til lokale politiske jaktmarkeder og skjepe sablene mot kapitalismens snikende inntog, hvor egoismen dyrkes for å få best mulige kår. Og gudene skal vite at det er lang vei som er strødd med torner, og en ting er i alle fall sikkert: jeg får ingen fredspris..